Nå er det en stund siden det har kommet nyhetsbrev fra oss om arbeidet på Filippinene. Det siste halve året har vært preget av ulike utfordringer i arbeidet, med mulighet til å hjelpe på stadig nye områder.
I oktober hadde vi voldsomme jordskjelv på Mindanao med påfølgende jordskred som har skapt problemer, og vi har vært inne med mye hjelp i disse områdene. Joel og Elvie Ortiz sammen med menighetene der, gjorde en kjempeinnsats. I desember hadde vi årets to siste og kraftige tyfoner med påfølgende nødhjelp. Så kom Taal med vulkanutbruddet og jordskjelv, som skapte mange nye utfordringer og behov for mye hjelp. Og til slutt fikk vi Coronautbruddet som vi deler med resten av verden.
Vi er i en spesiell situasjon og for øyeblikket er vi hjemme i Norge. Presidenten på Filippinene ”stengte ned” landet 15. mars og siden har det ikke vært noen offentlig transport i landet, hverken på veiene, sjøen eller i luften. Skolene er stengt og det samme gjelder alle offentlige kontorer. Det er ikke mulig å krysse kommunegrenser og folk får ikke en gang lov til å bevege seg utenfor sitt eget lille område. De får handle mat og det tar tid, siden det kun er få som får være på markedet samtidig. De fattigste, som ofte bare har strøjobber eller selger på gata, har ikke nok til mat nå.
Arbeidet vårt går fint, med de restriksjonene vi har fått. På barnehjemmet har personalet vakt en uke av gangen, dvs de skal være innenfor området hos oss for å begrense smitte, derfor gir vi de alle måltider. De gjør en fantastisk jobb og det går fint med alle ungene. Vi har tre barn som har fått adoptiv foreldre, fra Belgia, Spania og Canada. Det paret som kommer fra Spania var på vei til flyplassen, 12. mars, da de fikk telefon fra kontoret i Manila at de ikke kunne komme på grunn av Covid-19. De ble selvfølgelig skuffet, men de forstår situasjonen.
På fødeklinikkene har vi faktisk hatt økning i fødsler og vi har måttet ta noen kvinner som er i risiko grupper, siden det offentlige sykehuset i nærheten ikke tar imot fødende nå. Vi har dyktige jordmødre, som virkelig gjør sitt beste og følger opp kvinnene og babyene på best mulig måte. En baby hadde pustevansker etter fødsel og trengte mer intensiv hjelp. Det tok 7 timer å komme til det sykehuset som ville ta imot babyen, 13 sykehus avslo, siden de ikke hadde utstyr (kuvøse for babyen). Heldigvis så går det fint med babyen og det takker vi Gud for.
På Mindoro går det fint, men mange mangler mat, så vi har hatt flere utdelinger til de fattige. Vi har fått hjelp av politiet, militære og kommuneansatte med utdelingen, siden det er så strengt med hensyn til å forflytte seg og dette at vi ikke kan samle folk. Arbeiderne våre har gått fra hus til hus for å gi hjelp og folk er veldig takknemlige. Våre frivillige på Core er isolert på basen vår der, men har det etter forholdene greit.
Ellers har vi måttet avlyse alle programmer utenfor sentrene våre og utdelingen av skolemateriell er på vent. Vi har ikke kunnet dra inn til Manila for å handle og ingen av arbeiderne våre som ikke bor i nærområdet har kunnet møte på jobb. Det er heller ingen fengselsbesøk i denne perioden.
På Mindanao, hvor Joel og Elvie jobber går det fint. De har også mange fattige i områdene der de jobber og er ukentlig ute med mat til de som trenger det mest, den samme rapporten har vi fra Palawan.
Forrige uke ble det erklært fra presidenten at landet i alle fall blir stengt frem til 15. mai.
Vi vet ikke når vi kan returnere til Filippinene, foreløpig er det jo ingen flygninger. Vi takker Gud for at vi har trofaste, dyktige medarbeidere, som er både kreative og forståelsesfulle i denne utfordrende tiden. Vi er også takknemlig til hver og en av dere som trofast er med oss i bønn og støtte. Med vennlig hilsen
Tone og Noralv