Haugevekkelsen var den første store motkulturen i Norge som truet eneveldet. Vanlige folk stod fram og sa at en skulle lyde Gud mer enn mennesker. Oppdraget om å gi budskapet videre brant i hjertene, og de trosset påbud og trusler.
På nyåret har jeg lest boka Haugianerne av historiker Trygve Riiser Gundersen. Han beskriver samfunnsforholdene rundt framveksten av vekkelsen rundt Hans Nielsen Hauge.
Vi får et innblikk i eneveldet i Danmark-Norge, som ble innført i 1660. Fra da av fikk kongen i København all makt, og det ble ikke rom til andre meninger enn det kongen, embetsverket og prestene hadde tenkt ut.
I eneveldstiden ble altså Hans Nielsen Hauge åndsdøpt og begynte å forkynne Guds ord fra 1796. Det stred mot Konventikkelplakaten fra 1741, som forbød at andre enn prestene kunne samle kristne til forkynnelse av Guds ord. Derfor ble det bråk da Hauge samlet folk i hjemmene og forkynte Guds ord. Det ble verre da han fortsatte på tross av forbudet, dessuten sendte han ut flere andre legpredikanter. På denne måten spredte vekkelsen seg til store deler av landet.
Sulten og nøden på 1700-tallet skapte flere tilløp til opprør mot kongens styre. Alle opprørene ble effektivt slått ned av kongens soldater. Men de klarte ikke å stoppe haugianerne, på tross av fengsel og forfølgelse.
Haugevekkelsen føyer seg inn i en lengre åndelig oppvåkning i Vest-Europa. Etter at Johann Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten omkring år 1440, kunne vanlige folk få tilgang på Bibelen. Det dannet grunnlaget for Reformasjonen og vekkelser fra 1500-tallet. Her til lands er Martin Luther mest kjent, men i Europa var det mange reformatorer og bevegelser i denne tiden. Disse ble brutalt behandlet av den religiøse overmakta, og mange måtte bøte med livet for sin overbevisning. Alternativet var å utvandre til Amerika.
Haugevekkelsen var den første store motkulturen i Norge som truet eneveldet. Vanlige folk stod fram og sa at en skulle lyde Gud mer enn mennesker. De leste Bibelen og hørte Guds ord, og fikk et møte med en nådig Gud som frelser og gir verdighet uavhengig av stand og status. Oppdraget om å gi budskapet videre brant i hjertene, og de trosset lover, påbud og trusler.
Dette kunne ikke presteskapet tolerere, for de hadde autorisasjon til og monopol på å tolke Bibelen. Vekkelsen truet deres posisjon og makt, men den kunne ikke stoppes. Den dag i dag har vi misjonsorganisasjoner og en legmannsbevegelse som er en levende del av kirken i Norge.
Spenningen mellom vekkelsesbevegelsene og den prestestyrte kirken har alltid vært der. Mye av roten til disse spenningene er den samme som for 200 år siden; Synet på Bibelen. Når Bibelen blir allemannseie, frigjør det liv og tro blant vanlige folk som gjør at presteskapet mister kontrollen. Jesu ord blir viktigere enn prestens ord. Åndens liv blir frigjort på en måte som er utenfor menneskelig kontroll.
I generasjoner har livet fra fotfolket i kirken tilført vitalitet og liv i Den norske kirke. Grunnlaget har vært at det har en felles forståelse av Bibelen som Guds ord, og det har gitt plass for ulike strømninger i kirken.
Nå stå vi ved et veiskille. Det er mindre og mindre overlapp i synet på Bibelen mellom det aktive fotfolket i kirken og presteskapet og ledelsen i kirken. Bibelens ord er ikke lenger noe felles grunnvoll. Vi er der vi var for 200 år siden. Ledelsen i kirken sier: «Ikke følg bibelen, følg oss, for vi vet bedre». Dette er misbruk av åndelig autoritet, og det burde få alarmklokkene til å ringe hos de som tror. Presteskapet leder folket i kirken på tvers av bibelens ord.
Tilpasningskulturen har i generasjoner gjort at store deler av legfolket har blitt i kirken. En svelger unna konflikter uten å bryte ut. For meg som ikke lenger er en del av Den norske kirke har jeg med forundring sett hvor mye som i blir akseptert av de som tror på Bibelen som Guds ord.
Jeg er takknemlig for alle de som for 200 år siden stod opp for Bibelens budskap selv om det kostet dem mye. De forstod ikke hva de satte i gang, men Norge som nasjon har mye å takke haugianerbevegelsen for av åndelig liv, sosial framgang og økonomisk vekst.
Guds ord er fortsatt like virkningsfullt og mektig som for 200 år siden. Mange erfarer kraften i evangeliets budskap om omvendelse og frihet i budskapet om Jesus som Herre. Disse stemmene lar seg ikke stoppe, og historiene som fortelles skaper håp for mange.
Hvordan det vil se ut framover vet bare Gud. Men hans ord – Bibelen- er ikke historier fra en annen tid som har gått ut på dato. Budskapet i Bibelen er Ordet som Ånden bruker også i vår tid for å bringe fred, frelse og frihet til mennesker.