Selv om det er stor forskjell på USA og Norge på dette området, må vi være våkne. Mange av debattene som foregår i sosiale medier er nedbrytende i forhold til tillit og respekt. Det er urovekkende.
Vi lever i et land som er preget av at folk har tillit til hverandre. Folk er til å stole på. Denne tilliten har omfattet både de nære fellesskapene og storsamfunnet. Vi stoler på naboen, politiet, helsevesenet og myndighetene.
Dette har enorm betydning i et samfunn, ikke minst i et velferdssamfunn som vårt. Vi betaler vår skatt og stoler på at pengene kommer fellesskapet til gode. Derfor har vi relativt få kontrollmekanismer i forhold til alle velferdstiltakene i samfunnet.
Uten tillit vil kravet til kontroll bli så stort at det ikke er mulig å finansiere og gjennomføre mange goder for befolkningen. Da jeg vokste opp, forlot vi huset med ulåst ytterdør. I dag betaler jeg noen tusenlapper i året for at et vaktselskap skal sikre huset. Selv om kontroll gir arbeidsplasser, er kostnadene for et samfunn der kontroll trengs på alle nivå så stor at det ikke er gjennomførbart.
I dag ser vi skyer i horisonten i forhold til tillit.
Å ha tillit til hverandre selv om vi er uenige på viktige områder er ikke lenger en selvfølge. Noen mener at eneste grunnlag for tillit til andre er at vi er enige. Uenighet om verdier, livssyn og livsstil oppfattes som mangel på respekt. Da er tilliten fraværende. Slike holdninger skaper avstand og fiendskap mellom mennesker.
Valgkampen i USA dekkes i overkant av norske medier, og det meste av dekningen gjør oss ikke klokere når det gjelder å forstå det amerikanske samfunnet. VI ser en gjensidig mistillit mellom demokrater og republikanere. Vi ser den samme tendensen i Norge. Mye av debattene som foregår i sosiale medier er nedbrytende i forhold til tillit og respekt. Selv om det er stor forskjell på USA og Norge på dette området, må vi være våkne.
Jesus kom til en verden med mye mistillit og fiendskap. Israelsfolket var okkupert av Romerne. De var brutale mot folk. Vold og dødsstraff for opposisjonelle var vanlig.
Det var stor maktkamp mellom fariseere, saddukeere og romere. Jødene så på seg selv som bedre enn andre folkegrupper og var ikke sammen med dem. Det var stor segregering, og mistilliten var stor. Midt i denne kulturen forkynner Jesus et budskap der fattige og rike, jøder og ikke jøder, kvinner og menn ble møtt med respekt og kjærlighet. Jesus gjorde ikke forskjell på folk.
Han gikk så langt som å si: «elsk deres fiender» (Matt 5,44). Han fortalte med å si at vi ikke skulle gjengjelde vondt med vondt, men heller møte fiendtlighet og utnytting med vennlighet og velsignelse.
Dette var ikke tomme ord uten innhold for Jesus. Han levde det ut på en måte som kostet ham livet. Da han ga sitt liv for oss uten forbehold, reiste Gud ham opp fra de døde. Jesus Kristus ble den første i et helt nytt folk. Et folk som ikke henter kilden til respekt, glede og styrke i samfunnet og mennesker rundt oss. Dette folket har kildene i Gud.
Derfor ble Jesus folket lagt merke til. De var vennlige, hjelpsomme, medlidende og elsket uten forbehold. Syke ble pleiet, fattige fikk mat og klær, fremmede ble invitert hjem. De reagerte med motsatt ånd av det som var vanlig.
De ble utnyttet, latterliggjort og forfulgt. De stoppet ikke opp selv om de ble behandlet blodig urettferdig. De fortsatte å velsigne og elske i lydighet mot Kristus. Flere og flere ble en del av dette alternative samfunnet. Etter mange tiår begynte hele samfunnet å endres, og kristendommen gjennomsyret samfunnet.
Hva kan vi lære av dette 2000 år etterpå?
Økende mistillit og fiendskap løses ikke med maktkamp, flere reguleringer eller undertrykkelse av andres meninger. Alt dette forsterker en negativ utvikling.
Svaret finnes hos et folk som følger Jesus i å elske, velsigne og gi. Ikke fordi folk fortjener det, men fordi Kristus befalte det.
- Terje