Både gamle bibelfortellinger og nylig kirkehistorie gir grunn til å stole på Gud har en vei ut av frykten og pessimismen. En vei som innebærer forandring.
I 1982 startet Open Doors bønnekampanjen "Sju års bønn" for jernteppets fall. Mange, også kristne, avfeide bønnekampanjen som naiv og virkelighetsfjern. Supermakten Sovjetunionen hadde jo våpenarsenal nok til å utslette Vesten flere ganger. Lederne i Kreml framsto uovervinnelige, med minnene av de sovjetiske invasjonene i Ungarn og Praha i bakhodet.
Men syv år senere ble vi vitne til Berlinmurens fall. Det umulige hadde skjedd. 9. november 1989 ble bønnesvaret fullbyrdet.
I min daglige bibellesing tenkte jeg nylig på dette da jeg kom til Første Samuelsbok.
Der står den kjente historien om David og Goliat. Den viser kampen mellom Israels hær og hæren til filisterne. Goliat står fram blant filisterne som en fullkommen kriger - stor, sterk og modig. Han inviterer til tvekamp med rop og skrik.
I 40 dager utfordrer han uten å få noe respons. I løpet av disse dagene blir israelittene mer og mer redd. Ingen våger å gå i kamp mot Goliat. Budskapet hans skaper frykt og motløshet hos Israels hær. Goliat og filisterne har det psykologiske overtaket.
Men en ung tenåring dukket opp, en som ikke hadde lyttet til truslene fra Goliat. David ble verken motløs eller redd av å bli bombardert med hån og spott. Han hadde lyttet til andre stemmer og blitt kjent med Gud. Han kom fra et annet sted, og møtte truslene med tro og kampvilje. Resten er historie.
Vi lever i en tid der vi blir bombardert med nyheter som kan gjøre oss redde, feige og motløse. Både covid-19-frykten og sekulariseringen passiviserer og skremmer mange kristne.
Det innskrenkede rommet for klassisk kristen tro i samfunnet skaper bekymring. Det er nylig dokumentert at kristne diskrimineres på jobbmarkedet (Dagen 16.4.2021). Såkalt "cancel culture" (utestengingskultur) blir som mye annet importert fra USA.
Harry Potter-kvelder i Norge ble nylig boikottet av flere bibliotekarer, fordi forfatteren J.K. Rowling fremmet kritikk av transbevegelsens ideologi. Universiteter nekter å leie lokaler av kristne aktører som omfavner tradisjonell kristen seksualetikk. NLA-studenter nektes praksisplasser i Oslo-skoler. Eksemplene er mange. Sterke krefter vil heller ha et livssynsnøytralt samfunn i stedet for livssynsåpent samfunn.
Det vi opplever i Norge er bare milde krusninger på overflaten sammenlignet med det minoriteter i andre land opplever daglig. Men det er nok til å skremme mange kristne.
Jeg syns at mange av oss kristne over tid blir svært tilpasningsdyktig. Vi holder munn når det forventes, og følger strømmen så langt det går. Vi tviholder på at vi er en del av en kristen kultur, og vi velger å gå i takt for å unngå friksjon og konflikt.
Men mange har brukt tiden med smitterestriksjoner til å søke Gud. Det har endret perspektivet.
Bibelen blir levende igjen.
Omvendelse blir en del av livet.
Jesus havner i sentrum.
Kraften i evangeliet og oppdraget fra Jesus blir sterkere enn frykt og mismot.
Påskebudskapet blir en livsforvandlende erfaring. Tilpasning og taushet byttes ut med frimodig forkynnelse av evangeliet om Jesus. Slik som hos David oppdages andre kilder enn verdens visdom, som Bibelen kaller det. Det fører ikke til overtro og flukt fra verden. Det kristne virkelighetsbildet trår mer og mer fram. De evige sannhetene blir sterkere enn de horisontale strømningene.
I løpet av året åpner Norge opp igjen. Alt blir ikke som før.
Kirkelandskapet vil trolig endres radikalt i årene som kommer. Ved å kjenne Gud blir vi ikke skremte eller motløse. Kildene i Jesus Kristus gir liv og overflod midt i en tid med omveltning og press.
Jesus bygger sin menighet med energi, og den vil ekspandere på en slik måte at ikke engang helvetes krefter vil kunne stå seg imot den (Matt 16,18 MSG).