Dette sa Jesus i en situasjon hvor Israel var okkupert av romerne, og han selv var midt i sin verste uke som menneske. Foran ham ventet arrestasjon, pisking, korsfestelse og død (Joh 14,1). Men han så ut over den aktuelle situasjonen, og visste at forbi disse horrible hendelsene, ventet seieren over døden og felleskap med Far.
Forfatteren av Hebreerbrevet skriver også om dette i kapitel 12 når han sier at vi ikke skal bli motløse. Vi kan se lengre enn situasjonen her og nå når dagene er vonde. Frykt og angst kan trenge seg på, men vi vet at dette ikke er slutten. Gud har siste ordet, og har alltid en veg.
Igjen opplever Europa krig. Putin har vist sitt sanne ansikt ved å gå til krig mot Ukraina. Bak alle ordene ser vi hvordan ønske om mer makt trumfer hensynet til rettferdighet og menneskers ve og vel.
Mennesket blir aldri så sivilisert at en velger fredelige midler i kampen om makt og penger. Et kristent verdensbilde gir oss er realistisk syn på mennesket. Mennesket er kapabelt til både grusomme handlinger og store nestekjærlighet. Det er god medisin mot den sekulære humanismens naivitet. Vi har et valg, og Gud vil stille hver enkelt til ansvar for de valgene vi gjør.
I denne situasjonen er det å be noe av det viktigste vi kan gjøre.
Jeg snakket med min gode venn Nick Sytchev i Kiev fredag 25. februar. Han sa: Things are getting really very, very bad. Please, keep on praying for us.
De var da på veg ut av Kiev for å unnslippe angrepene på byen. Han har ansvar for flere eldre og skrøpelige mennesker, og det er vanskelig å bevege seg.
Paulus oppfordrer oss til å be for alle mennesker, spesielt for ledere (1 Tim 2,1). I denne tiden er det en viktig påminnelse. Vi ser de grusomme konsekvensene dårlig lederskap fører til.
Bønn er ikke en lynavleder for mennesker i vanskelige tider. Bønn er å bøye oss for den levende Gud og ha tillit til at Han har en veg i alt som skjer. I fellesskapet med Ånden finner vi styrke og mot. Vi ser veger der det ikke er veger fordi vi får del i Hans perspektiv. Guds plan er frelse og gjennombrudd for sitt rike. Når vi ber, blir vi involvert i Guds frelsesplan, og vi ser ut over oss selv.
Det er også viktig at vi i ikke gjør det russiske folk til våre fiender. Vi tilhører Guds rike, et rike der Jesus Kristus er Herre. Putin bruker Den russisk-ortodokse kirke i sin krig, og de lar seg bruke til å spille på nasjonale følelser. Det er ikke en kirke verdig.
Kristus skaper enhet mellom alle mennesker, og han drepte fiendskapet på korset (Ef 2, 14-16). Kristus samler folk fra alle nasjoner og etniske grupper til ett.
Den menigheten Jesus bygger, et lys for verden i denne tiden. I Jesu menighet er vi alle familie uansett bakgrunn og etnisitet. Vi definerer oss ikke i kontrast til andre, men finner en felles identitet i Jesus. Lyset fra Jesu menighet vil bli sterkere og sterkere i den tiden vi lever i.
Gud har et spesielt hjerte for de flyktninger og forsvarsløse. Det som skjer i Ukraina nå, skaper nye bølger av flyktninger. Det vil igjen bli en test på vårt hjertelag. Guds folk er preget av raushet, og det vil merkes i denne tiden. Vi vil få mange muligheter til å vise praktisk kjærlighet i tiden framover.
Det kristne håpet holder mennesker oppe i vanskelige tider. Håpet om at Guds rike skal bryte gjennom, at Gud skal dømme all urett, at fred og forsoning skal overvinne hat og vold.
Dette håpet bygger på Jesu seier over døden. Derfor vet vi at død og vold ikke vinner til slutt. Derfor finner vi kraft og mot til å leve og engasjere oss fordi vi kjenner han som seirer til slutt.