I vinter var Lise og jeg i begravelsen til en god venninne, Sylvia. Bare 59 år gammel døde hun av kreft. Begravelse var preget av koronarestriksjoner. Men midt i sorgen og savnet var det er sterkt håp som fargela begravelsen.
Døden er ikke slutten. Vi skal møtes igjen. Jesu seier over døden gir oss håp - et levende håp som er forankret i Ham.
Døden, som vi alle må møte, er en ubarmhjertig fiende som ikke skåner noen. Det er i møte med døden håpet fra Jesus blir mest tydelig.
Peter forkynner i sitt brev til de kristne at håpet er forankret i Jesu seier over døden (1 Pet 1,3). Dette håpet er ikke avhengig av oss, forandres ikke av omstendigheter og forsvinner ikke over tid.
Paulus, Silas og Timoteus kom til byen Tessaloniki i Hellas på sine reiser. Der ble evangeliet om Jesus tatt imot av mange, og en menighet ble plantet. Dette skapte opprør i byen. Maktbalansen endres når evangeliet tas imot, og det skaper alltid motstand. Paulus og co måtte dra etter ca 3-4 uker. Paulus var usikker på om denne nystartede menigheten hadde overlevd.
Han sendte Timoteus til dem for å finne ut hvordan det hadde gått (en del av konteksten for Første Tessalonikerbrev). Timoteus hadde kommet tilbake med en god rapport om at de levde i tro og kjærlighet til Jesus (1 Tess 3, 6-7). Brevet til Tessalonikerne viser hvordan håpet levde i dem.
Håpet fargelegger hverdagen
Håpet fra Jesus Kristus fargelegger hverdagen. Det gir styrke i hverdagen. Håpet forebygger tungsinn og motløshet. I motgang og prøvelser får vi styrke og utholdenhet. Det er et solid fundament å stå på i alt vi møter.
Håpet gir utholdenhet
Tessalonikerne opplevde at de fikk utholdenhet gjennom håpet i Jesus (1 Tess 1,3). I møte med flyktninger her jeg hørt historier om lange reiser gjennom krigsområder, ørken, fiendtlige land og stengte grenser. De forteller de om håpet som en enorm kraft til å holde ut og ikke gi opp.
Hebreerbrevet (10,23) sier vi skal holde urokkelig fast på håpet. Det at vi må holde fast, betyr at vi kan miste håpet. Omstendighetene kan bli så uutholdelige at en får lyst til å gi opp. Jesu nåde møter oss med håp i de vanskeligste situasjonene. Da får vi kraft til å komme gjennom vanskelighetene.
Håp i sorgen
I møte med døden blir det kristne håpet ekstra tydelig. Døden er så endelig og absolutt at uten troen på kroppens oppstandelse på grunn av Jesu seier, er døden håpløs og mørk. Paulus skriver både til korinterne (2 Kor 2,8-10) og tessalonikerne (1 Tess 4,13) at håpet i Kristus gjør at vi med håp kan sørge over de som dør.
Alle som følger sine kjære til graven opplever sorg, men det er noe annet å sørge med håp. Dette erfarer vi når vi står framfor en grav. Døden er ikke slutten når vi tror på evangeliet om Jesus Kristus. Da blir sorgen farget av håp, og vi kan se framover med tro.
Håpet forankrer oss
I Hebreerbrevet blir håpet til Gud og hans løfter beskrevet som et anker. Abraham fikk oppleve at det Gud hadde lovt faktisk skjedde, selv om det så umulig ut. Sara og Abraham fikk en sønn på sine gamle dager. De visste at Gud holder det han lover og at Han er allmektig. Det gjorde at de holdt fast på håpet.
På den måten kastet de ankeret ut av båten slik at det festet seg i noe utenfor dem selv, og da ble de ikke ført på avveger i møte med uvær og bølger.
Slik fungerer håp basert på Guds løfter. Vi håper ikke på oss selv og våre evner og ressurser eller andre menneskers velvilje og styrke. Håp forankret i egne evner og andre mennesker er som å kaste ankeret i båten. Det hjelper ikke på den onde dag når uværet herjer.
Vårt håp er til Herren, og da holder vi fast når omstendighetene røsker i oss og vi har lys til å gi opp. Da får vi tro og utholdenhet slik at vi får del i alt Gud har for oss.
Håp til de som ikke tror
Vi lever i en tid der folk får høre at livet er en tilfeldighet, at vi blir til jord når vi dør og at meningen med livet er å bare nyte mest mulig av livets goder mens vi lever.
Det er et håpløst budskap som driver mange utfor kanten. Det gir grobunn for psykiske plager og kortsiktige valg som øker risikoen for rus og farlig adferd.
Evangeliet om Jesu seier over døden er gode nyheter for alle mennesker. Det gir håp uansett hvordan livet er. I gererasjoner har evangeliet formet folks tro og håp slik at de har reist seg og funnet en veg ut av fattigdom, korrupsjon og urett.
Dette budskapet er gode nyheter til folket i Norge. Jesus setter deg fri fra synd, skam, forkastelse og utenforskap. Jesus er vegen ut av meningsløshet. Han gir frihet og framtid.
Folket lengter etter håp, fordi evigheten er lagt ned i våre hjerter (Fork 3,10). Derfor vil vi forkynne håpet slik at mange kan få del i de gode nyhetene.
Det siste året har mange erfart hvor skjørt livet er. Å bygge framtidshåpet sitt på myndighetene eller vaksiner er en vaklende grunn å stå på. Hvis håpet i livet er knyttet til trygge samfunnsstrukturer, egen innsats og andre mennesker vil alle til slutt bli skuffet.
Vårt håp er til Jesus Kristus - han som seiret over døden.
Derfor har vi et levende håp.