Brann i en overfylt flyktningeleir i Hellas berører folk. Heldigvis. Mange proklamerer #50erforlite, og sier med det at vi må ta imot flere enn de 50 regjeringen bestemte seg i sommer for å ta imot.
I vår mediastyrte verden blir vi bombardert med så mange inntrykk at vi blir lett numne. Noen blir kynisk, mens andre blir heldigvis engasjerte.
De millionene som har flyktet fra vanstyrte Venezuela er det ingen som forteller om lengre. I august ble tusener hjemløse i Beirut etter eksplosjonen i havna. Libanon har 1,5 millioner flyktninger fra Syria. Det var masse mediedekning fra Libanon for en måned siden. Nå har det blitt stille. I Afrika har over to millioner flyktet fra Sør-Sudan. Totalt er det over 80 millioner mennesker på flukt i verden. Et overveldende antall mennesker. Bak tallene er det mennesker med historier om vold, overgrep, frykt, tap og traumer.
Noen møter aksjonen for flyktningene i den nedbrente Moria leiren med fakta om at Norge ikke kan hjelpe alle flyktninger i verden. De sier de gjerne hjelpe, men ikke ved å la følelsene ta overhånd. Derfor vil de gjøre noe i nærområdet fordi det er mest effektivt. De vil ikke åpne grensene våre for mennesker på flukt. Det er harde fakta, men ofte lite empati i disse utsagnene.
Jesus ble beveget av menneskelig nød. Det står at han fikk inderlig medfølelse for mennesker (Matt 9, 36). Inderlig medfølelse betyr at det gikk inn på ham å se situasjonen folk var i. Det gjaldt hele mennesket. Han så deres fattigdom og nød både på det menneskelige og det åndelige planet.
Disiplene til Jesus var overbevist om at det lille de gjorde kunne utføre storverk. De var lydige og fulgte veiledningen de fikk av Den hellige ånd. Land etter land ble forandret av denne grasrotbevegelsen.
Mange skriver på facebooksiden sin #50erikkenok. Norge kan og bør ta imot flere flyktninger. Vi har både økonomi og plass til det. Jeg håper vi også har hjertelag i de ulike lokalsamfunnene som tar imot flyktninger og asylsøkere. Vi skal uansett ta imot 3000 kvoteflyktninger i år.
Skal det bli en skikkelig forandring, må det mer til enn at myndighetene åpner grensene for flere mennesker i nød. Det er ikke nok at våre myndigheter gjør litt mer. Hver enkelt av oss må løfte blikket å se utover oss selv. Vi som tror på Herrenes Herre må la oss bevege på en slik måte at Den hellige ånd får oss i bevegelse.
Da blir både den ensomme naboen og flyktninger langt unna møtt. Da får ikke kynismen og kalde kalkuleringer taket på oss. Vi får erfare at våre dråper blir andres mirakler. Da griper Jesus griper inn og utfører under for mennesker som trodde de var glemt. Både i Hellas og i Norge.