Intervju Arne Skagen

Hvordan kjennes det å bli pensjonist?

​

– Det er jo mest praktiske ting som endres når man blir pensjonist, jeg lever fremdeles i kallet fra Gud. Men nå står jeg på mange måter friere til å gjøre det jeg vil. 

​

-Samtidig oppleves det rart også, Jeg husker godt da min far ble pensjonist, han opplevdes kjempegammel den gangen, og nå er jeg plutselig der selv. 

​

Når kom du inn i KF?

​

– Vi kom inn i KF første gang i 1995. Da hadde vi bodd noen år på Østlandet og vært med å starte en menighet der. Så flyttet vi til Sotra utenfor Bergen i 1994 hvor jeg fikk jobb som branningeniør. Vi bygde hus på Sotra og opplevde å se menge frelst de årene vi bodde der, hjemmet vårt var ofte fullt av folk. 

​

-Etter hvert opplevde vi Gud tale til oss om å finne et stabilt åndelig hjem, og da vi i 1995 deltok på vår første gudstjeneste i KF kjente jeg umiddelbart at nå var jeg kommet hjem   Noralv [Askeland, pastor i KF Bergen, red.amn.] hadde på samme tid bedt Gud sende en evangelist til KF. 

​

-Vi var på utkikk etter et åndelig hjem til familien, jeg trengte å stå sammen med brødre, og Noralv ba om en evangelist, så dette ble et bønnesvar for både oss og menigheten. 

​

– Vi ble tatt godt imot og opplevde i KF å finne et fellesskap der hele familien trivdes og fikk et godt åndelig hjem. 

​

-Noralv hadde allerede et team av medarbeidere og vi fikk begynne å tjene Gud sammen med de andre i dette apostoliske arbeidet. 

 

Når begynte du å arbeide fulltid som evangelist?

​

– Jeg jobbet jo noen år som branningeniør. Først som ansatt i et firma før jeg i perioden 2000-2002 drev eget konsulentfirma. Jeg reiste samtidig sammen med Noralv både i inn og utland. I Norge reiste vi blant annet til Bømlo, stort sett annenhver fredag i en periode over to år, der vi så mange frelst. Noralv og jeg fikk et nært vennskap og Gud lot meg vokse i åpenbaring mens jeg hørte Noralv forkynne, samtidig som jeg fungerte i de åndelige gavene. 

​

– På et kveldsmøte på Bibeluken i  Stokke i 2003, hadde Keri Jones et profetisk ord til meg om at nå var det på tide å komme på fulltid. Høsten 2003 avviklet jeg derfor konsulentfirmaet og begynte på fulltid i Kristent Nettverk.

 

– Da åpnet det seg mange nye muligheter for meg. Jeg ble frigjort til hele arbeidet, ikke bare menigheten lokalt, og jeg fikk også tidlig forespørsler også utenfor KF. Jeg startet å undervise på Bergen Bibelskole og besøkte omtrent alle KF-flokkene i Norge. 

​

– Vi hadde jo sett mange mennesker frelst i Bergen disse årene, så det var travelt i Bergen. Jeg reiste mye sammen med Noralv, også til Filippinene og andre land i Asia. Jeg merket hvordan Gud begynte å åpne dørene. Samtidig opplevde jeg et kall til England og kom i kontakt med David Lyon. Vi fikk hjertekontakt og i årenes løp har jeg jevnlig reist og besøkt menigheten han leder og også mange andre menigheter i England. England vil fortsatt være viktig for meg framover.

 

Du ga også ut en bok som har blitt en bestselger i kristen-Norge? Fortell!

​

– Det stemmer! «Endelig Mandag» kom ut i 2012. Det var overraskende at det skulle bli slik, fordi jeg liker ikke å skrive. Men jeg opplevde Gud ba meg skrive en bok, hvor jeg kunne dele historier og ting jeg hadde jobbet med. En bok med humor, gode historier, med min stemme i skriftlig form.

 

Arne ønsket å jobbe med et av de større kristne forlagene, og valgte derfor Proklamedia. Forlaget mente at han burde få litt drahjelp med det skriftlige, så han fikk kontakt med en som Terje Dahle kjente: Erlend Evenstad.

​

– Erlend hadde for øvrig bedt til Gud om å få kontakt med en som kunne hjelpe han med å vinne mennesker for Gud, så vi ble en god match.

Resultatet ble altså den bestselgende boka i to år på rad innenfor kristen-Norge. Arne fikk tilbakemeldinger om mange folk som ble frelst, og om menigheter som opplevde at det løsnet for dem i det å vinne mennesker for Gud.

​

– Boka er nå oversatt til åtte språk, og selger godt ennå. Nylig fikk jeg melding om at den russiske utgaven er klar for å trykkes.

​

– Boka har jo preget tjenesten min. Den er et fotavtrykk som lever i dag.

 

Hva har vært drivkraften din i alle disse årene?

​

–Da jeg møtte Jesus som Herre og ble døpt i vann og Ånd, fikk jeg en brann etter å leve for Jesus. Den brannen har fulgt meg hele tiden. 

​

– Etter hvert kom jeg i en fase i livet hvor Gud viste meg menigheten. Jeg så for meg en menighet som var bærer av Åndens liv og evangeliet. Jeg hadde jo allerede sett mange frelst og helbredet, men så slo det meg: Tenk om jeg kunne være med og utruste hele menigheten til å gjøre det samme? Sånn drømte jeg om å jobbe, og da jeg møtte Noralv og kom inn i KF, oppdaget jeg at jeg havnet midt i dette som jeg brant for.

​

– Jeg håper jeg har klart å være trofast mot dette – Å utruste menigheten. Det har vært en åpenbaring som aldri har sluppet taket i meg

 

Hva ønsker du å fylle tiden med framover?

​

Arne tenker seg litt om når han får det spørsmålet.

​

– Det er noen ting kan jeg ikke la være å gjøre: Å utruste flokkene og menighetene. Å tjene i det apostoliske arbeidet. Det er ingenting som har endret seg der.

​

– Men kanskje jeg vil fiske og jakte litt mer sier Arne etter en tenkepause, med et lite smil om munnen. 

​

– Det har vært noen helsemessige utfordringer de siste årene, men jeg har tro til Gud om at Gud har en god retning på ting framover. Jeg opplever at Gud gir meg nye ting. Det stopper ikke opp. Jeg vil fortsette å tjene Gud og bidra i arbeidet.

​

Arne forteller videre at Kjersti fremdeles er i jobb, men at de av og til reiser sammen. Hun har en sterk profetiske tjeneste

​

– Vi utfyller hverandre godt, oppsummerer Arne.

​

– Det handler om å finne en grei balanse på ting framover. hovedfokuset blir som før: arbeidet i Norge først, og til dels England og Tsjekkia, der vi har plantet en ny menighet  de siste årene. 

 

Jeg er jo ikke lengre fast ansatt, men vil fortsatt utruste og hjelpe de menighetene som ønsker det. Det er bare å ta kontakt så kan vi avtale nærmere. 

 

(Tekst og intervju: Arne Olav Røe)