• Terje Dahle

Lockdown som Johannes på Patmos

Oppdatert: mars 22

Å lese starten på Johannes åpenbaring er som å lese om vår situasjon i en tid med lockdown og sterke begrensninger.


Apostelen Johannes fikk han erfare sitt livs lockdown da han ble forvist til øya Patmos i Middelhavet. Han hadde blitt forvist til øya av keiser Titus Domitian. Han forfulgte de kristne brutalt fordi de tilba Jesus og ikke ham. De fleste av medapostlene til Johannes var nå blitt martyrer. Øya Patmos var ikke spesielt innbydende. Det var ingen bosetning her, og Johannes var helt alene.

Kontrasten til det Johannes hadde opplevd sammen med Jesus var enorm. Johannes hadde vært Jesu nærmeste venn, opplevd Jesu seier over døden, sett menigheter vokse fram og tusener ta imot evangeliet.


Nå manglet ikke på negative omstendigheter i livet til Johannes. Han hadde god grunn til å gi opp og la mismot og håpløshet slippe til. I stedet ser han forbi alt dette og minner leseren om de åndelige sannhetene som står fast uansett hva vi opplever i øyeblikket.


Jesus er på tronen

Johannes ser at Jesus sitter på tronen. Han er Herren over jordens konger (Åp 1,4-5). Johannes så lengre enn de umiddelbare omstendighetene. Han visste at Jesu ville få det siste ordet. Alle myndigheter og herskere må bøye seg for ham til slutt.


Derfor var han ikke motløs. Han hilser menighetene med nåde og fred (Åp 1,4). Nåde og fred møter oss alltid når vi ser Jesus. Det betyr at han gir oss alt vi trenger i den situasjonen vi møter og at vi kan ha en indre fred i livet selv når det er mye uro og vanskeligheter rundt oss.

Nåde er ferskvare


Nåden er ferskvare her og nå. Akkurat nå trenger vi nåde til å håndtere smitterestriksjoner og smittevern. Jesus kommer og gir oss tro og fred og hjelp til å se muligheter. Vi har ikke opplevd den type nåde før, fordi vi ikke har levd i en slik situasjon tidligere.


Mange bekymrer seg for ting som kanskje kan hende. Vi får ikke nåde til å bekymre oss. Nåden virker i livet vårt her og nå i de reelle tingene vi står i. Derfor erfarer mange at de takler disse utfordringene bedre enn de trodde. Jesus er her med sin nåde og fred.


Nåden gir oss å se

Det er lett å bli fanget av meninger og følelser som spiller på våre omstendigheter i denne tiden. Derfor opplever de som sprer frykt og mistenksomhet dessverre gode tider. Fiendskap og polarisering er en farlig og økende tendens i samfunnet.


Når vi ser Jesus på tronen vil vi ikke bli trett og motløs (Hebr 12,1-3). Da biter ikke frykten på oss slik at vi blir med i det destruktive toget som sprer frykt og skaper avstand og fiendskap mellom mennesker.


Når vi fokuserer på Jesu seier over død og grav, lar vi oss ikke distrahere av destruktive ting. Da møter vi andre med nåde og fred. Da strekker vi ut ei hand til mennesker, ja våre fiender, fordi det eneste vi har å rose oss av er Jesu nåde.


Nåden gjør oss til prester i Guds rike

Johannes ser at han er prest i Guds rike, et rike som vil bli stående til siste slutt. Gud har makten og æren i all evighet (Åp 1,6-8). Når han ser dette, er vegen kort til å lovprise og tilbe. Denne tiden oppdager Guds folk bønn og lovprisning på en ny måte. Mange ytre stimuli er borte, og det er en anledning til å gå i forbønn på en sterkere måte. Bruker vi denne anledningen, utvikler vi et sterkere og dypere forhold til Jesus i bønn.


Hvor sårbar og skjørt livet er har gått opp for mange i denne tiden med pandemi. På tross av økonomisk styrke, moderne teknologi og vitenskap er vi på gyngende grunn. Mange har dullet seg inn i en falsk trygghet. En ny bevissthet har gitt næring til en ny overgivelse til Gud i bønn. Det vil skape et åndelig liv på andre siden av pandemien som vil velsigne Guds rike.


Hør – vend om

Mens Johannes setter søkelys på Jesus, hører en stemme bak seg. Jesus taler til ham, og han må snu seg. Akkurat dette er det vi som Guds folk gjør i dag. Vi snur oss til Jesus. Da vender vi oss automatisk bort fra andre ting som ber om oppmerksomhet og mister taket på oss. Guds folk ydmyker seg, ber og omvender seg og søker Gud (2 Krøn 7,14). Gud lover at når det skjer, vil han høre, tilgi oss og lege landet. Det interessante er at landet blir forandret gjennom at Guds folk bøyer seg og søker Herren.


Det er ikke tid for å være nostalgisk, slåss for våre privilegier eller kjempe mot sekulære krefter på menneskelig vis.


Vi er avhengig av Gud.


Han har lovet å komme med sin legedom når vi som Hans folk gjør vårt.


Selv om verden er nedstengt i en pandemi, er det ingen nedstenging i himmelen. For mange er det mer tid og anledning enn noen gang til å søke Gud.


Se Jesus og menigheten

Når Johannes snur seg, ser han Jesus midt i menigheten (Åp 1,12-20). Jesus er hode for sin kropp: menigheten. Et fornyet fokus på Jesus er ensbetydende med et fornyet fokus på Hans menighet. Gud har en plan for sin menighet. Gud vil gjøre menigheten sin moden og sterk Jesu kraft når ut til folket gjennom menigheten (Ef 4,11-13). Menigheten består av folk, mange slags folk, og det er lett å se svakheter og trekke seg unna når vi opplever folks skrøpeligheter.


Fra Jesu trone flyter nåde og fred. Den samme nåde som vi erfarer fra Jesus gir vi til de andre. Da blir vi rause givere som lar oss bygge sammen til et hus for Gud. Da demonstrerer vi forsoning og fred for mennesker, og menigheten blir attraktiv og et møtested for mennesker som lengter etter tilgivelse, legedom og gjenreisning. Hold visjonen levende

Visjonen av Kristus og menigheten som Johannes så, gjorde at han falt ned for Jesu føtter (Åp 1,17-20). Synet var så stort og ufattelig at det ikke er mulig å realisere ut fra et menneskelige perspektiv. Johannes så at menigheten er verdens håp.


Jesus rørte ved Johannes, og reiste ham opp uten frykt. I resten av Åpenbaringen skriver han om hvordan menigheten seirer gjennom alle prøvelsene den utsettes for. Jesus sier: «Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg lever i all evighet». Menigheten reiser seg

Ut av pandemien ber jeg om et folk som har blitt oppreist av Jesus. Et folk som ikke er svermere som tror på en Jesus uten en kropp. Som skjønner at «Jesus og meg» ikke har kraft i seg til å forvandle verden. De lar seg selv heller bygge sammen med andre til et hus for Gud (1 Pet 2,5).


En byggeprosess kan være krevende. Det betyr offer, forsoning og besluttsomhet. Det er lett å kjenne på hvordan en har blitt skuffet, følt seg oversett og misforstått. Det føles lettere å fordype seg i en spennende serie på Netflix enn å åpne livet og hjertet sitt for andre mennesker.


Men visjonen jeg ber om at de skal bære på er dette: At Jesu menighet - som har kraft og liv for lokalsamfunnet og hele nasjonen - er sterkere enn omstendighetene. Derfor vil det Jesus-folket som kommer ut av pandemien med visjon og besluttsomhet være i stand til å forandre verden.

91 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle